Sau

E. coli-infeksjon (slevelam, diare) 

mars 10
Mange besetningar hadde store problem med coli-infeksjon på lamma sesongane 2008 og 2009. Ein har klart å stoppe mange tilfelle, men når ein får utbrot skal det godt gjerast å ikkje miste lam.
Nokre tips for å minske sjansen for slike utbrot:

god hygiene (vaks jura til søyene før lamma byrjar å syge, fjern mest mogleg skit og fosterhinner frå ristene, hald ristene turrast mogleg, bruk eit desinfiserande middel [stalosan f kan med fordel nyttast medan dyra går i bingane, dette får du kjøpt på FK])
unngå høge temperaturar og høg luftfukt i fjøset
dypp/spray navlestrengen i fortynna jod rett etter fødsel
lamma skal ha tørt og isolerande liggeunderlag (små enkle papp-plater det fyrste døgnet kan redda liv)
Hugs at lamma er fødde frie for bakteriar, og E. coli ligg og ventar.

Innvortes snyltarar

januar 12
Ein bør vera nøktern i å behandle mot innvortes snyltatar. Sauebønder bør i størt mogleg grad sende inn avføringsprøvar før behandling. Dette for å unngå unødvendig bruk, og med det  auka fare for resistensutvikling.
Det er lurt å sende inn prøvar av minst 5 dyr . Då vil reultatet vera meir representativt for flokken enn om ein sender inn td. berre ein prøve.
Hugs at avføring er ferskvare og prøvar bør takast direkte frå endetarmen (ca. 4-5 perler er nok), leggast i ein tett behaldar som ein merkar med individnummer, sendast som brev eller "over-natta"-pakke eller leggast i kjøleskap til sending om uttaket skjer på fredagar, i helger eller på kveldstid.
Prøvane kan sendast til 

Norges veterinærhøgskole

ProdMed. Seksjon for småfe – Sandnes

Kyrkjevegen 332/334

4525 Sandnes


Eventuell behandling av flokken kjem an på kor stor konsentrasjon av rundorm-egg det er i avføringa (EPG=egg pr. gram). Rundorminfeksjonen vert karakterisert som lett, moderat og kraftig på bakgrunn av følgjande funn:

art  lett moderat kraftig
sau * <1000 EPG 1000-2000 EPG >2000 EPG
storfe <500 EPG 500-1000 EPG >1000 EPG
hest <500 EPG 500-1500 EPG >1500 EPG
*: for Haemoncus-infeksjon på sau vil tala vere høgare.

Nytt preparat mot flugemakk og flått

januar 11

Det er no mogleg å ta inn ein ny type fluge- og flåttmiddel (Dysect pour-on) frå utlandet til bruk mot t.d. flugemakk- og flåttåtak. Skydd mot flugemakk vert omlag dobla (~8 veker) i høve til Coopersect (~4 veker).  Virketid mot flått er 8-12 veker. Slaktefrist er 28 dagar.  5 liter kostar omlag 1700kr frå Apotek1 Farsund og applikator kostar ca 400kr (prisar inkl mva). I 2010 tok det særs lang tid å få tak i preparatet, då Apotek1 Farsund ikkje greidd å få tak i applikatoren.  Me fekk tilslutt tak i middel og applikator frå eit apotek på austlandet. Ein må nok rekna med leveringstid, men me vil nok bestille frå austlandet i år og forventar då noko sikrare levering. Uansett: om du ynskjer å prøve ut dette er det lurt å kontakte oss seinast 1 mnd før bruk. Dosering er høvesvis 25 og 40ml til sau under og over 25kg. 

Me har fått gode tilbakemeldingar av bønder som har nytta dette preparatet i staden for Coopersect. 


Kobolt-mangel

januar 11
Det er no igjen mogleg å få tak i koboltkuler til sau. Om du ønskjer å bestille bør du gje oss beskjed raskt slik at me kan ta inn slike i god tid før beiteslepp. Pris på 100 stk slike kuler er ca 1000kr inkl mva.
Det har vore mange spørsmål ikring koboltmangel blant sauebønder i distriktet. Me har teke ut nokre blodprøvar i mistenksame høve, og me har i nær sagt alle høve påvist koboltmangel på lam. Om det er ynskjeleg kan me ta blodprøvar for status på dyra dine. Det er og ein  god ide å gjera forsøk i eiga besetning med behandling og negativ kontroll (t.d. gje Co-pellet til ein av tvillingane, for deretter å sjå tilveksten).
Typiske symptom på koboltmangel er renning unomalt dårleg tilvekst, renning frå augene utan at dei er betente og skorper i huda (særleg rundt auge og øyrer).

Koksidiose

januar 11
Tilbakemeldinga frå fjorårets behandlingsopplegg (behandling med Baycox ved beiteslepp) har vore litt blanda. Dei aller fleste tykkjer resultatet var tilfredsstillande, medan nokre få rapporterte om lam som syntest å ha utvikla klinisk koksidiose.  I 2011 kan de på bakgrunn av dette sjølve vurdere om de vil følgje ny ( behandling ved beiteslepp) eller gammal (behandling av lamma på dag 7-10 etter beiteslepp) prosedyre. Ved bruk av Vecoxan bør lamma vere minimum 3 veker ved behandling,  so om ein vil nytte vecoxan, og lamma er nokre dagar gamle ved beiteslepp, er det difor anbefalt å vente med behandling  av desse til dei er 3 veker. Alterativa er Vecoxan (skal ikkje brukast til behandling ved beiteslepp, pakningar på 200ml og 1liter, billegast, ingen tilbakehaldingstid slakt) og Baycox (kan nyttast ved beiteslepp, pakningar på 250ml, dyrare, 42 dagar tilbakehaldingstid).

Obduksjon

januar 12
Dauar det fleire lam eller søyer av ukjent årsak? Ein obduksjon for å finne årsaken bør då vurderast seriøst. Me kan i mange tilfelle utføre obduksjonen. I andre tilfelle kan hele eller delar av dyret sendast inn for analyse.

Vaksinering

januar 11
Me kjem i år, som tidlegare, til å sende ut informasjon og tidspunkt i posten til kvart enkelt sauebonde. Dette vert gjort i februar/mars. Då dei fleste bøndene er vekke på dagtid, vaksinerinerar me mykje på kvelden og helger etter vanleg praksiskøyring på dagen. Om det er mykje å gjere på dagen, kan det difor verte forseinkinar i høve til oppsatt tid.
Vaksineprodusenten anbefalar vaksinering 2-6 veker før lemminga startar. Me vil oppfordra alle til å ha klar kjeledress og gummistøvlar. Me har bak to sjukdomar (blåtunge og ondarta fotrote) som har understreka kor viktig det er å unngå smitte mellom besetningar.
Mange opplever at store, fine lam dauar på sommar- eller haustbeite. Om du har hatt slike tilfelle er det ofte naudsynt å vaksinere til slike tider på året. Behovet vekslar mellom beite og besetningar.



dyrlegane i Audnedal og Hægebostad